En performativ møteplass der klærne vi ikke bærer lenger kan knytte oss sammen
Prosjektets idé
Et scenekunstprosjekt som stiller spørsmålet: Kan vi løse problemet med overproduksjon og tekstilavfall ved å ha en felles klesboks? Kan historiene om våre kasserte klær binde oss sammen i fellesskapsrom og gi oss en følelse av tilknytning?
Tiril Pharo Produksjoner (TIPH) tar sikte på å krysse grenser, alder, klasse og politisk ståsted med et kunstprosjekt om klær, og samle og fortelle historier om vår lengsel etter fellesskap.
Prosjektet har tre faser:
Byttebod/markedsplass – Møter med tilfeldige mennesker i det offentlige rom – bytter av historier, lytting, tid. mikrokunst i en til en møter mellom den som gir historie+plagg og den som lytter, arkiverer historien. Det møte lager et avtrykk hos begge. pop-up klær-historie-innsamlingen i det offentlige rom
Et arkiv – lagring av historier, klær, bilder av den som ga oss historien. Noe bestandig i foto og arkivkort. Et bilde som kan bli plakat til forestilling, eller en kunstutstilling av bilder+tekst – arkivkortene i stort format?
En forestilling og konsert – om lengselen etter felleskap, spilt i rom som pleide å være et møtested for folk, et gammelt folkets hus eller en pub et litt skjermet uterom, en park eller plass som få bruker. Forestillingen henter historier fra arkivet, for de som har levert historier, et sted for samvær og historiefortelling.
Forestillingen finner sted i en pop-up-bruktbutikk som skal stenge, og publikum inviteres til en avslutningsfest. Eieren er forelsket og har invitert sin kjærlighetsinteresse. Kvelden blir hennes siste forsøk på å vinne ham. Hvis han ikke kommer, vil hun stenge butikken for godt.
Bakgrunnen for prosjektet
Som 6-åring lekte Tiril Pharo med en oransje plastboks på hjul, full av dukkeklær og seks dukker plassert rundt boksen. Den ene etter den andre gikk dukkene bort til boksen, byttet klær og gikk tilbake.. Dette var kommunismens spill.
På Åsheim Gård, hjemmet til Tiril Pharo Produksjoner, finnes et eventyr av et kostymelager. På dette lageret finnes det uendelige historier.
Forprosjekt i desember 2024.
Kunstnerisk team: Rom/lys-designer Agnethe Tellefsen, og medskapende utøvere Kornelia Melsæter og Fride Snipsøyr Holøs
Tiril valgte klær fra eget kostymelager som kunne henge på standen som eksempler.
På BYTTEBOD på Godshuset hadde vi med en liten fotoprinter og arkivkort, for å dokumentere plaggets reise og hvem som ga oss plagget, relasjon til det, dets forrige eier og historie.
En eldre dame hadde med klær som mannen hade vokst ut av, hun fortalte historier om hvordan de ble kjærester for over 50 år siden, nettopp fordi han var så kjekk i klærne.
En Ukrainsk kvinne leverte en bukse som var det eneste hun hadde fått ut av sitt bombede hus før hun flyktet til Norge.
En kvinne leverte en bluse hun hadde kjøpt, men siden erkjent at var altfor ‘damete’
Det var ikke så mange som leverte klær, de visste ikke at det var mulig, men vi spurte om folk kjente igjen eller assosierte til noen av våre medbrakte klær, og det var det mange som gjorde. En eldre mann snakket om mora si, som hadde hatt hele huset fullt av de vakreste klær fra en kvinnekonfeksjonsbutikk der hun hadde jobbet, og kun tatt betalt i klær.
‘Hun reiste aldri noe sted, for mannen var på sjøen, men hun reiste i klær.*
Etter denne dagen med byttebod hadde vi omkring 20 plagg+ arkivkort med bilde i vårt arkiv.
Vi er enig om at selve møte med tilfeldige folk, som bladde i sine minnekartotek, satte avtrykk. Folk var stolte, flaue og engasjerte når de tok frem historier fra ulike tidslag. Det var hverdagshistorier, historier om tap, mye knyttet til folk eller steder som de ikke lenger møter eller besøker.
Det var interessant å spørre om hvor klærne ble brukt, om de hadde flere bruksområder – en kvinne gikk i demonstrasjonstog i røde ullobber, men det hendte hun brukte dem på disco også.
